Se det for deg
Internett er nede igjen, men en av kollegaene dine har et utenlandsk e-sim. Han deler mobildata med deg, slik at du får postet video av skadene etter seneste teppebombing av Landås og Årstad.
Som takk deler du dagens ene måltid med ham: en suppepose som du koker opp vann til over en primus ute på plassen foran Haukeland sjukehus. Stadig ser dere nervøst opp mot den grå himmelen, lytter etter bombeflyene, speider etter droner. Sykehuset er ikke trygt, senest i går ble både inngangspartiet og pasienthotellet bombet av angrepsfly. Dusinvis av mennesker ble drept. I forrige uke ble 15 drept og 60 skadd i et droneangrep mot en ambulanse på vei inn til sykehuset. Inngangspartiet og gangene myldrer av folk som har søkt tilflukt i håp om at sykehuset skal gi en slags beskyttelse. De som ikke får plass i korridorene, har slått opp telt i parkeringshuset og på plassen utenfor. Flere ganger har det regnet flygeblader fra okkupanten med ordre om å forlate Bergen, men veiene ut av byen er heller ikke trygge. Svogeren din kom aldri forbi Vallaheiene.
Både Sivilforsvaret, Røde Kors og Norske Redningshunder er presset til det ytterste. Alt av personell er kalt ut, likevel er det ikke nok folk til å få hentet ut overlevende og døde som er begravd under bombede bygg. Boligblokker, kirker og universitetsbygg er jevnet med jorden, til og med Grieghallen er redusert til en ruin. Idrettslag, Rotary-klubber og FAU stiller opp som frivillige med spader og hodelykter, men de mangler utstyr til å lempe bort murblokker og forvridd armeringsjern. Byggevare, apotek og grossister er støvsugd for åndedrettsvern. Mange har funnet fram hjemmelagde munnbind fra pandemien, men støvet som ligger i en konstant sky over de sammenraste byggene trenger likevel ned i lungene.
Strømmen kommer og går i de mørknende høstkveldene. Det er lange køer ved bensinpumper og ladestasjoner. Mange vil fortsatt ta sjansen på å kjøre østover og videre til Sverige for å søke tilflukt, men svenske myndigheter varsler at grensen vil forbli stengt med unntak for svenske statsborgere. Opinionen i Sverige er velvillig, men regjeringen sier nei til å ta imot hundretusenvis, potensielt millioner av flyktninger fra Norge: Söta bror har allerede nærmere 100 000 norske borgere som har holdt til i Sverige siden forrige eskalering, og som nektes å vende tilbake av okkupanten. Det har nemlig alltid vært en del av argumentasjonen: hvorfor skal Norge være et eget land, all den tid innbyggerne er skandinaver på linje med svenskene? Kan ikke bare Sverige finne rom?
Folk samles til store demonstrasjoner i byer over hele verden. De roper på våpenhvile og slutt på okkupasjonen. Samtidig går geopolitikken sin skjeve gang i det som internasjonale medier kaller “situasjonen i Norge”. Tallene på døde har passert 10 000, og av dem over 4 000 barn. Et nytt flygeblad drysser over byen når det lysner av dag, kunngjør at alle må forlate Bergen og dra østover. Lignende beskjed har regnet over Oslo: Trekk østover og sørover. På flygebladet er det merket av en stripe fra Moss til Halden. Der skal det være trygt, der kan vi være. Politikere gjentar at vi må se på hva det norske folk selv kan gjøre for å deeskalere situasjonen. Vi må ikke glemme at hæren som bomber oss har rett til å forsvare seg.
